Lettlest på norsk: Hva og hvordan?

Norsk Bibliotekforenings spesialgruppe for flerkulturelle bibliotektjenester – Flerkult, jobber for å sette flerkulturelle bibliotektjenester på dagsorden. 21. oktober i år arrangerte vi et seminar på Nasjonalbiblioteket, med fokus på lettlest på norsk. I denne saken får du et referat fra dagen.

 
Programmet for dagen og presentasjoner kan leses her.

Det finnes mange grupper som har behov for tilrettelagt litteratur. Psykisk utviklingshemmede, dyslektikere, demente, blinde og svaksynte er grupper som har behov for tilrettelagt litteratur.

Flerkult arbeider primært for å bedre tilbudet i bibliotekene for nye nordmenn og dette er ingen homogen gruppe. Våre nye landsmenn kan være analfabeter, arbeidsinnvandrere, høyt utdannede eller mennesker med ingen eller liten skolegang. I denne gruppen finnes det også barn, mange barn.

Ann-Britt Svane
Leder i FlerKult, Ann Brit Svane.

Den norske skolen, og ikke minst lærerne, blir pålagt et stort ansvar når de skal lage undervisningsopplegg for elever med liten eller ingen språkkunnskap i norsk. Elevene har krav på 10 måneder i mottaksklasse, men med tank

e på hva de skal tilegne seg av kunnskap i et 10-årig skoleløp er dette en stor utfordring. Her trengs det tilrettelagt litteratur både i trykt form og i form av digitale ressurser.

Seminar for å tilrettelegge

Gruppen med flerkulturell bakgrunn er i stadig endring, men felles for alle er at de må lære seg norsk språk for å kunne fungere i det norske samfunnet. Med dette som bakgrunn og en forestilling om at Sverige var kommer lengre enn Norge i dette arbeidet, inviterte vi

svenske Lättläst förlag, kulturminister Hadja Tajik og en rekke andre forelesere for å få et nyansert seminar om temaet tilrettelagt litteratur.

I løpet av september trakk Lättläst forlag seg og vi fikk ny regjering slik at vi måtte omrokkere programmet, men seminaret ble gjennomført og vi fikk løftet temaet opp i lyset.

Leser søker bok

Foreningen Leser søker bok, representert ved Liv Gulbrandsen, åpnet seminaret. Leser søker bok er en forening som jobber for at alle skal ha tilgang til gode bøker og er et nettverk av organisasjoner som ønsker at alle skal ha tilgang til litteratur. For å få til det gir de støtte til forfattere, illustratører og forlag som ønsker å gi ut bøker tilpasset mennesker med ulik leseevne. De gir støtte til mellom 12 og 15 bøker hvert år.

For at alle skal ha mulighet til å få tak i bøkene samarbeider Leser søker bok med 260 bibliotek fordelt på alle landets fylker. Disse bibliotekene kalles bok til alle-bibliotek.

De har egne hyller med lettleste og tilrettelagte bøker. Bøkene er godt merket og bibliotekarene vet mye om bøkene og utfordringene mange lesere har.

Studier viser at en av tre voksne sliter med å få med seg innholdet i vanlig tekst.
Det er et problem for den enkelte, og en stor utfordring for samfunnet. I et demokrati er det en forutsetning at alle kan tilegne seg kunnskap og informasjon. Leser søker bok sitt mål er å styrke befolkningens leseevne og oppnå et reelt kulturelt demokrati.

Liv Gulbrandsen

Liv Gulbrandsen fortalte at om lag en million mennesker i Norge har behov for tilrettelagt litteratur. Det er ikke tilstrekkelig at tekstene er forenklet og omskrevet, det må være nyskrevet tekst, tilpasset leseren. Forlagene må samarbeide med forfatterne, og forfatterne må være villige til å jobbe med teksten sammen med konsulenter og rådgivere for å sikre god kvalitet og tekstforståelse for leseren, sier Gulbrandsen.

Det er også viktig at bøkene som blir gitt ut, ser ut som bøker og ikke blir trykt i hefteformat. Det skal være god kvalitet på både innhold og utseende, og det må gjerne

være kjente forfattere. Bibliotekene har en utfordring i forhold til å formidle de få titlene som finnes på markedet, sier Gulbrandsen.

Orkana forlag

Orkana forlag er et lite, norsk forlag som har eksistert ca. 20 år og gir ut sakprosa, skjønnlitteratur og barnebøker. Forlegger og redaktør Elisabeth Johansen forteller at det er behov for flere medarbeidere for å tilpasse teksten, alt etter hvilken målgruppe man

skriver for. De har gitt ut flere tilrettelagte bøker i samarbeid med Leser søker bok.

Mange flerspråklige har behov for å lese tekst i kombinasjon med lydbok, men dette finnes i svært liten grad som tilrettelagt litteratur. Tilgangen på tilrettelagt litteratur er dårlig fordi slik litteratur ikke finnes i bokhandelen og heller ikke blir markedsført. Bokhandlerne driver mest etter skaffeprinsippet, det vil si at skal man ha noe utover bestselgerne må man vite hva man skal ha, og be bokhandelen bestille, sier Johansen.

Kulturrådet

Line Fallan Sørensen fra Kulturrådet

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet, er en pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter, driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål. Lin

e Fallan Sørensen kunne fortelle at kulturrådet er et statlig organ som bl.a. forvalter Norsk kulturfond som kjøper inn litteratur og fordeler det til landets biblioteker.

De forvalter 577 millioner kroner som, i tillegg til innkjøpsordningen av litteratur, blir brukt til driftsmidler til foreninger, som f.eks. Leser søker bok og prosjektstøtte til ulike tiltak innen kunst og kultur.

Kulturrådet skal sikre kvalitet, bredde og tilgjengelighet og har en visjon om at alle

bibliotek skal ha minst ett eksemplar av all ny, norsk skjønnlitteratur. De kjøper inn kun en tittel pr. år fra en enkelt forfatter, men det gjøres unntak når det gjelder tilrettelagt litteratur som er støttet av Leser søker bok. Problemet er at det er sparsomt med søknader for tilrettelagt litteratur.

Det er også et stort behov for tospråklige utgivelser og det er aktuelt å støtte utgivelser av

e-bøker for voksne, siden det er et prøveprosjekt for skjønnlitteratur for voksne 2012-2014. Men arbeidet med å utgi e-bøker går for sent. Det er ingen særskilte tiltak når det gjelder lettlest, tilrettelagt litteratur for barn og ungdom.

Klar tale

Gøril Huse fra Klar Tale

Vi er så heldige at vi har en lettlest avis i Norge, Klar Tale, der

Gøril Huse er redaktør. Klar Tale kommer hver uke i papirformat og den finnes også som lydavis på CD og podcast og som punktskriftutgave. I tillegg oppdateres http://www.klartale.no/ daglig. Papiravisa ble grunnlagt i 1990, og det er stiftelsen Klar Tale som driver avisen. Stiftelsen består av brukerorganisasjoner som Blindeforbundet, Afasiforbundet og Dysleksiforbundet med flere, i tillegg til representanter fra pressen.

Det er nå Lettlest Media AS som produserer avisen for stiftelsen. Klar Tale er en uavhengig avis helt uten annonser. Avisa jobber for å bruke et dagligdags og enkelt språk og benyttes av mange forskjellige grupper. Den er statlig finansiert gjennom Barne- ungdoms og

familiedirektoratet (Bufdir).

Utfordringer i Sverige

I Sverige finner vi de samme utfordringene som i Norge. I motsetning til Norge har ikke svenskene en statlig innkjøpsordning som vi har. I Sverige har man ett statlig forlag, Lättläst forlag, som ble stiftet i 1991, som utgir lettleste, tilpassede bøker. De mottar ca. 11 millioner kroner i statlig støtte hvert år og har i overkant av 20 ansatte.  De gir ut ca. 20

titler i året.

Bak forlaget står Centrum för lättläst som arbeider for å utgi bøker, nyheter og informasjon som er tilrettelagt for ulike grupper med spesielle behov. De gir ut et tidsskrift, 8 sidor, som også finnes som nettavis.

I tillegg finnes det mindre forlag som jobber for å utgi tilrettelagt litteratur som ikke mottar statsstøtte. Forlagssjef i Nypon förlag, Lena Maria Nordstrand, forteller at Nypon er et av forlagene og de er et spesialforlag for språkutvikling. De satser på materiale og bøker som

skaper interesse blant barn og ungdom for å øve og utvikle språket ved å lese. De henvender seg spesielt til elever som møter ekstra store utfordringer i sin språkutvikling. Vilja förlag, som er en del av Nypon förlag, utgir skjønnlitterære bøker for lesesvake voksne.

Totalt blir det gitt ut ca. 150 titler i året i Sverige. Det er i hovedsak skoler og bibliotek som kjøper inn bøkene og de finner man ikke i bokhandelen.

Lesesirkel for innvandrere

Barbro Thorvaldsen

Barbro Thorvaldsen holder kurs for innvandrergrupper. Hun benytter lesesirkelmetoden og suggestopedisk, hjernebasert innlæring. Hun er lærer og bibliotekar og mener det er lite tilpasset litteratur for voksne innvandrere. Hun har derfor utarbeidet hefter som hun benytter i sin kursvirksomhet.

Hun samarbeider med AOF og fylkesbibliotekene og har gode resultater og erfaring med denne metoden. Mange flerkulturelle som behersker norsk språk dårlig har et stort

behov for hjelp til å forstå rettigheter og plikter som de har i det norske samfunnet, og det er nok den største utfordringen, sier Thorvaldsen.

Satsing på lettlest litteratur?

Når det gjelder norske forlag så er ikke tilrettelagt litteratur et satsningsområde. Det blir gitt ut lettleste bøker i form av bl.a. Leseløver, Lesehest og Ekstra lett å lese, men dette er barnebøker og er ikke tilrettelagt for andre grupper med lesevansker. Mange av titlene er ikke lettlest i det hele tatt, men det er en annen diskusjon.

I følge Sverre Henmo, forlagssjef for Aschehoug Barn og ungdom, ønsker ikke barn og ungdom å lese bøker der det reklameres for at boken er lettlest eller tilrettelagt. Enkelte forlag ønsker ikke å utgi bøker som er støttet av Leser søker bok, nettopp på grunn av at boka vil bære preg av å være tilrettelagt. De fleste barn og ungdommer vil være eldre og klokere enn de er og vil ikke bli sett med en lettlest bok.

Lesetreningsbøker må gjerne merkes med nivå, men ellers ikke noe som antyder at boka er tilrettelagt. Det er heller ikke noe automatikk i at en bok blir gitt ut. selv om den er støttet av Leser søker bok, sien han. Det finnes flere eksempler på at lettleste

bøker har fått kommersiell suksess, som bl.a. “Spøkelsene på Frostøy” av Hilde Hagerup og “Fortvilet kreps 72” av Selma Lønning Aarø.

Digitale løsninger?

 Sverre Henmo fra Aschehoug Barn og ungdom

Henmo mener at digitale utgivelser løser mange problemer. Her har man mulighet for å endre skriftstørrelser, versaler og velge bort bilder dersom man ønsker. Ingen ser hvilken bok du leser ved å benytte nettbrett/lesebrett og det er viktigere å fokusere på leselyst enn at boka skal være tilrettelagt.

NBFs spesialgruppe for flerkulturelle bibliotektjenester er enige i at digitale utgivelser gir mange muligheter og løser noen problemer. Men boka, både som e-bok og i papirformat, krever at dyktige fagfolk jobber med teksten for å gjøre den mer tilgjengelig for brukeren.

Det hjelper ikke med nettbrett, store versaler eller stor skrift dersom ordene er uforståelig for de som leser.

Teksten må tilrettelegges brukeren. En voksen mann fra Polen har behov for noe helt annet enn en 15-åring med dysleksi. Ei ung, psykisk utviklingshemmet jente vil lese noe helt annet enn en dement, eldre kvinne. Dette må det satses på, litteratur som er tilpasset brukerne.

Veien videre

Så hvor går veien videre etter dette seminaret? Vi har store utfordringer og det er ingen ting som gir indikasjoner på at behovet for tilrettelagt litteratur vil bli mindre, tvert imot.

Det kommer stadig mennesker fra andre land og kulturer til Norge. I tillegg til asylsøkere og familiegjenforeninger vil det stadig være nye grupper mennesker som flytter til Norge, mennesker som vi har bruk for i det norske samfunnet. Polakker, spanjoler, italienere og grekere kommer som et resultat av finanskrisen i EU-landene, om noen år er det kanskje andre grupper.

Vi trenger et stort løft for å sikre at alle som kommer til Norge lærer seg norsk og kan delta i det norske samfunnet. Dette løftet betyr økte ressurser økonomisk og vil krever en større arbeidsinnsats for å tilrettelegge og produsere litteratur tilpasset nye landsmenn.

Seminaret fikk satt temaet lettlest på norsk på dagsorden, og vi i NBFs spesialgruppe for flerkulturelle bibliotektjenester vil fortsette arbeidet med å påvirke fagmiljøet og offentlige instanser for å få en positiv utvikling og et bedre tilbud til en gruppe mennesker som vi trenger i samfunnet vårt.

Denne artikkelen er skrevet av Ann Iren Bårdsnes, styremedlem i Flerkult. Bildene er tatt av Christoffer Nilsson, også styremedlem i FlerKult.

Mer informasjon om bakgrunnsstoff, deltakerne og seminaret finner du her

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someone