Årsmøteuttalelse fra Flerkult 2015 : Bibliotekene må støtte bosteds- og papirløse

Biblioteket må være for alle. Lov om folkebibliotek slår fast at folkebibliotekene “skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet”. Men hvem er «alle som bor i landet»? Inkluderer det mennesker som bor eller oppholder seg i Norge, men som ikke har en adresse? Inkluderer det mennesker som bor eller oppholder seg i Norge, men som av ulike årsaker ikke kan eller ønsker å vise legitimasjon? Uklarhet om hvem bibliotekloven gjelder for, gjenspeiler seg i ulik praksis i bibliotekene. Hvis du spør bibliotekansatte om de gir et likeverdig tilbud til bosteds- og papirløse, vil svarene variere.

Hver enkelt kommune vedtar sine egne låneregler. Noen bibliotek krever at du viser gyldig legitimasjon og oppgir en adresse i Norge for at du skal få låne med deg bøker, filmer eller tidsskrifter hjem. Noen bibliotek krever også at du viser gyldig legitimasjon for at du skal få tilgang til pc og Internett. Samtidig er det mange bibliotek som strekker seg langt for å imøtekomme behovene til hver enkelt som ønsker å bruke biblioteket.

I Sverige har politikerne i flere kommuner kommet fram til en modell der papirløse kan få et lokalt lånekort som gjelder for et halvt år og kan fornyes. Istedenfor lånerens adresse, brukes bibliotekets adresse sammen med lånerens e-postadresse. Erfaringen fra Stockholm, Gøteborg og Malmø er at dette ikke har medført ekstra kostnader for bibliotekene.

For at du skal ha full tilgang til folkebibliotekets tjenester og tilbud, må du i Norge ha et nasjonalt lånekort. Dette gir deg tilgang til Norgeslån, en tjeneste der du selv kan bestille materiale fra bibliotek andre steder og velge hvilket bibliotek du vil hente det på. Det kan for eksempel være nyttig hvis du ønsker å lese en bok på et annet språk en norsk, og vil bestille boken direkte fra Det flerspråklige bibliotek. Men for å du skal få et nasjonalt lånekort, krever biblioteksystemet at du viser gyldig legitimasjon og oppgir adressen din i Norge. Dette kravet utelukker svært mange mennesker.

FlerKult ønsker en ny debatt om hvilke kriterier som bør ligge til grunn for utstedelse av nasjonalt lånekort. Spørsmålet om tilgang til bibliotekets ressurser berører FNs verdenserklæring om menneskerettigheter samt IFLA og UNESCOs bibliotekmanifest. Vi oppfordrer derfor Nasjonalbiblioteket til å komme med innspill som kan føre til en mer entydig tolkning av biblioteklovens formålsparagraf. Det bør i alle fall ikke være bibliotekenes egne systemer som hindrer bibliotekene i å gi alle et fullverdig tilbud. Tilgang til informasjon og kultur må anses som en grunnleggende rett i et demokratisk samfunn.